ER MÅLENE NÅDD?

Først og fremst vil jeg begynne med å si at hele ideen rundt blogging som en del av fagarbeidet på universitetet har vært en stor suksess. I allefall for meg personlig. I begynnelsen var jeg skeptisk til det å skulle måtte publisere temabaserte innlegg hver uke, men jeg ser nå hvilken stor gevinst det har hatt å jobbe med fagstoffet på denne måten. Det at man har mulighet til å lese hva andre medelever skriver i sine innlegg og få tilbakemelding på det man selv har skrevet, har fått meg til å tenke i andre retninger enn hva jeg ellers ville gjort.

Jeg ser at jeg i mitt aller første innlegg skrev at jeg så frem til å lære mer om vår digitale verden, og få bedre innsikt og kunnskap rundt arbeidet og prosessen som ligger bak ulike digitale formidlinger. Når det kommer til økt kunnskap rundt den digitale verden har jeg lært utrolig mye. Jeg har blitt mer bevisst på virkninger, konsekvenser, nytteverdier og ulemper ved bruk av digitale medier. Personlig har jeg også  blitt tvunget til  å reflektere mer rundt egen bruk av blant annet sosiale medier.

Mitt andre mål, som var å lære mer om arbeidet og prosessen som ligger bak ulike digitale formidlinger, har kanskje ikke hatt like stort fokus som jeg trodde det skulle ha i dette faget. Men på den andre siden har jeg virkelig lært og kjent på hvor mye arbeid som ligger bak det å drive en blogg. Et blogginnlegg blir ikke skrevet av seg selv  og på et blunk, men det ligger ofte flere timers arbeid bak hvert enkelt innlegg.

Jeg føler selv at jeg har hatt en bratt læringskurve når det kommer til kunnskap rundt vår digitale verden. Personlig syns jeg det har vært aller mest interessant å lære mer om nyttverdien bruk av sosiale medier kan ha for enkeltpersoner og bedrifter. Det har fått meg til å tenke på å kanskje ta noen kurs også innen markedsføring i fremtiden. Kombinasjonen av kommunikasjon og markedsføring går sammen som hånd i hanske, og er gjensidig avhengig av hverandre. For meg framover, blir utfordringen å bruke studietiden på å finne ut hva jeg kan tenke meg å jobbe med når jeg “blir stor”, og jobbe målrettet mot dette.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med det utbyttet arbeidet med denne refleksjonsbloggen har gitt meg!

Bilde hentet fra google.no

SENSURRKNAPPEN: SKJERMER DEN OSS ELLER HINDRER DEN OSS I Å EKSPONERES FOR VIKTIG OG NØDVENDIG INFORMASJON?

Mandag 16. April startet vår tids største rettssak etter andre verdenskrig. Rettssaken mot massemorderen Anders Behring Breivik, som tok 77 menneskeliv 22. Juli i fjor sommer.

I forbindelse med dette har redaksjonen i Dagbladet lansert en egen knapp på DB.no, hvor leserne kan velge en alternativ forside som er fri for informasjon om rettssaken mot den terrormistenkte.

Spørsmålet er med dette om det oppstår problemstillinger når nettets mulighet for brukerkontroll kommer i konflikt med nyhetskriterier og journalistikkens grunnleggende samfunnsoppdrag?

Selv om det nærmer seg nøyaktig ni måneder siden tragedien på Utøya og i Regjeringskvartalet, kan mange av oss fremdeles kjenne på smerte, sinne og frykt, uavhengig av om vi er personlig berørt eller kjenner noen som er det. Rettssaken vil foregå i ti uker, og disse ukene vil for mange være svært krevende. Mange har gruet seg til å måtte gjenoppleve 22. Juli, og noen har beskrevet at ”det føles som å få skorpene revet av sårene nok en gang.” Rettsprosessen er en nødvendighet, og må gjennomføres for at den tiltalte kan straffes på rettferdig måte, men det kan for mange bli litt vell mye til tider. Hele to av tre nordmenn syns det har vært for mye mediedekning av 22.Juli,viser resultater fra Medieundersøkelsen 2012.  Det kan dermed være godt for mange å ha en mulighet til å distansere seg fra all informasjonen som blir publiser rundt den terrortiltalte. Derfor kan Dagbladets sensurknapp ha en positiv funksjon.

 På den andre siden kan man spørre seg om det er rett å kunne trykke på en knapp og dermed velge den virkeligheten som behager oss. Noen vil mene at det blir rart å presentere en egen utgave uten den store nyheten. Journalister har som hovedoppgave å opplyse og informere folket om nyheter både innenriks og utenriks, og mange som jobber i media mener dermed at det er helt nødvendig at allmennheten får innsyn i rettsprosessen, og at det i motsatt fall vil være svært uheldig for folket. Sjefsredaktør i VG, Torry Pedersen,  har uttalt at ved å unngå å tilby folket sensur vil redaksjonene tvinges til å gi en mer balansert dekning av rettssaken, og andre saker generelt .

Samfunssdebattant og tidligere kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen skriver i ett debattinnlegg på VG.no:

” Vi kan ikke samtidig ta bølgen på VM-stadion, elske Melodi Grand Prix, juble over sport og spill og sitte klistret til Hotel Cæsar eller Downtown Abbey, investerer i flate, rullende og smarte skjermer for så å samtidig ønske privat frisone for all moderne informasjon når noe blir alvorlig i tilværelsen.”

Det er mange meninger om mediers dekning og brukerkontroll, og  det har i disse dager vært et spesielt hett og omdiskutert tema. Det er vanskelig å komme fram til en konkret fasit. Jeg har stor forståelse for at mange, og da spesielt de pårørende, ønsker å slippe å bli utsatt for forside på forside og nyhetssending på nyhetssending om terrorsaken, samtidig som jeg også kan forstå medienes ønske og ansvarsfølelse for å dekke og publisere vesentlige og viktige saker fra rettssaken.  Likevel tror jeg det er viktig å si at fullstendig skjermet kan vi ikke bli. Vi vil høre om det på radio og høre folk snakke om det. Vi blir alle nødt til å forholde oss til det på en eller annen måte.

Kommer du til å benytte deg av Dagbladets sensurknapp? I så fall hvorfor/hvorfor ikke?

Bilde hentet fra google.no