NØDVENDIG TILPASNIG TIL DE SOSIALE MEDIENE

De sosiale mediene har de siste årene hatt en enorm framvekst. Det er derfor interessant å se på hva dette har å si for samfunnet vårt på ulike plan. Hvilke konsekvenser har denne utviklingen for enkeltmennesket og bedrifter/organisasjoner generelt?

I dag har Facebook i overkant av 845 millioner brukere verden over. Bare i Norge er det over 2,5 millioner brukere, noe som tilsvarer halvparten av landets befolkning. Dette er svært høye tall! Samfunnet er i endring, og mange har fått øynene opp for at det er nødvendig å tilpasse seg denne utviklingen for å ”henge med.”

Vi kan si at æraen av sosiale medier hadde sin begynnelse så tidlig som i 1959 da ekteparet Bruce og Susan Abelson grunnla ”Open Diary.” Dette var et nettsted hvor brukere kunne skrive dagbøker på nettet, hvorpå denne informasjonen var tilgjengelig for alle som var en del av nettsamfunnet Open Diary.  Det fungerte som det vi i dag kaller blogging. Siden den gang har utviklingen vært enorm, og spesielt de siste ti årene har sosiale medier tatt oss med stort.

Det er ikke lenger slik at det kun er stormaktene som har mulighet til å nå ut til folkemassene med sitt budskap og sin informasjon. I dag har også enkeltpersoner og små foretak muligheten til å profilere seg ved å benytte seg at de mulighetene internett og de sosiale mediene gir. Tiden hvor bedrifter og organisasjoner markedsførte seg kun ved å henge opp plakater langs veiene og sette inn annonser i avisen, er over. I dag er de helt avhengige av å benytte seg av de sosiale mediene for å være konkurransedyktige på arbeidsmarkedet. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om nytteverdien ved bruk av sosiale medier .

Bruken av sosiale medier som blant annet Facebook, MySpace og Twitter er som sagt svært populær, og da særlig blant ungdommen. For meg kan de se ut som om eksponeringsbehovet til folk har steget i takt med alle mulighetene de sosiale mediene gir. I en artikkelen “Why Youth ❤ Social Network Sites: The Role of Networked Publics in Teenage Social Life” skrevet av Danah Loyds, uttaler en av aktørene at;

“If you’re not on MySpace, you don’t exist”, Skyler 18

Vi har blitt en «Facebook-verden.»

Disse sosiale mediene er blitt en del av en ungdomsidentetet. Mange ungdommer føler nok et press til å være tilgjengelige på for eksempel Facebook, for å unngå å falle utenfor. Blogg er også et fenomen som de siste årene har eksplodert. Gjennom personlige blogger har man muligheten til å fremstille fra sin mest flatterende og “perfekte” måten hver eneste dag, samtidig som man kan ytre sine innerste tanker og få tilbakemelding fra lesere. De såkaldte “rosabloggerne” har med årene fått en enorm makt i samfunnet, og har etterhvert vist seg være en enorm markedsføringskanal. De største bloggene I verden har flere hundre tusen lesere om dagen, og bedrifter betaler dem i dyre dommer for å få lov til å sette inn ulike reklame-annonser på disse bloggene.. Med så mange unike lesere om dagen sier det seg selv at det her vil det være svært store muligheter for å nå fram til et stort publikum. Den svenske bloggeren Kenza er en av dem som tjener flere millione kroner i året på sin bloggvirksomhet.

Som vi ser er tilpasningsdyktighet et hovedstikkord i dagens samfunnsutvikling. Trender endrer seg fort, og det gjelder å henge med.  Vi stiller høyere krav til ny teknologi, og det skal mer til for å fremstå som nyskapende og hipp. Samtidig som det er store muligheter for små bedrifter og enkeltpersoner til å profilere seg selv ved hjelp av de sosiale mediene, er det også vanskeligere å nå fram i det uendelig store havet av bloggere, twitrere, facebook-brukere osv. Nytenking og attrakksjonsfokus er derfør i aller høyeste grad nødvendig.

 

Bilde hentet fra google.no

«NOTHING IS MORE POWERFUL THAN AN IDEA WHOSE TIME HAS COME, WHOSE TIME IS NOW. «

Du har kanskje sett, og hørt mye snakk om internett- fenomenet KONY 2012 i løpet av den siste tiden? I så fall er du ikke alene. Videoen har nemlig hatt nærmere 80 millioner visninger siden den ble lagt ut på YouTube 5. mars! Hva er det så som har gjort at denne videoen er så populær og påvirkningskraftig?

«Nothing is more powerful than an idea whose time has come, whose time is now.»

Slik begynner filmen som er blitt produsert av medlemmer fra aktivistgruppen Invisible Children, med deres leder Jason Russel i spissen. Målet med filmen er å gjøre mannen Joseph Kony verdenskjent. Ikke for å hylle han som en superstjerne, men for å sørge for at han blir arrestert. Joseph Kony er lederen for geriljagruppen LRA som “herjer” på grusomt vis i Uganda. I filmen får vi et innblikk i hvordan geriljagruppen kidnapper barn, og tvinger dem til å bli barnesoldater og seksuelle ofre, samtidig som vi parallelt følger Jason Russel kamp mot Kony og for å bringe barnesoldatene hjem.

Første gang jeg så KONY 2012 ble jeg fullstendig lamslått. I filmen får vi se grusomme bilder av små barn som har blitt mishandlet og lemlestet på de verst tenkelige måter. Vi får se intervjuer med barn som lever på konstant flukt fra geriljagruppen, og som hver natt frykter at Konys soldater skal komme og kidnappe dem mens de sover. Det er noe med barn som er så skjørt og uskyldig, og man kan nærmest ikke unngå å kjenne at det stikker langt inn i hjerterota når man får se hvilke forferdelige forhold de lever under. Det er helt klart at å appelere til seernes følelser, er denne filmens sterkeste kort.

I løpet av den omtrent 30 minutter lange filmen blir vi også kjent med Russels fem år gamle sønn, som fremstår som svært trygg og uskyldig, men samtidig veldig reflektert. Russels sønn er med på å skape en kontrast til barna i Uganda som omtrent aldri har kjent på følelsen av å være helt trygg. Samtidig mener jeg at han medvirker til at filmens budskap blir forenklet (og dermed også når ut til flere) gjennom hans barnlige og “enkle” refleksjoner rundt situasjonen i Uganda. Dette viser seg spesielt i en scene i filmen, hvor Jason Russel viser et bilde av Joseph Koney til sønnen sin, og forklarer hva denne mannen har gjort, hvorpå han så spør sønnen hva han mener de bør gjøre med geriljalederen. “ Vi må stoppe han” svarer sønnen kjapt og enkelt. “Selvfølgelig!” tenker seerne da. Så enkelt er det: Vi må stoppe han!

Fordi filmen formidler sitt budskap med et så sterkt innhold fører det i mange tilfeller til at den som ser den føler et ansvar og en trang til å videreformidle budskapet. Vi får høre og se kraftige kamprop og store demonstrasjoner arrangert av filmskaperne. Mot slutten av filmen blir vi også presentert for mange kjente navn, som for eksempel Angelina Jolie og George Bush, som selv er aktivt deltakende i kampen mot Joseph Kony. Filmskaperne benytter seg her av en mekanisme man i retorikken kaller “mengdeknepet.” De bygger på trikset om at folk flest stoler på at folk flest ikke kan ta feil. ”De fleste mener dette. Derfor burde du også mene det!” Seerne ønsker å være en del av et fellesskap og en gruppe. ”Når det er så mange mennesker rundt om i verden som står sammen i kamp mot en av verdens verste kriminelle, så er det klart at det er rett og rimelig at også jeg gjør det!” , tenker nok mange.

Facebook har vært det sosiale mediet som har stått for den største delen av spredningen av filmen. Der er det svært raskt og enkelt å videreformidle videoer til alle på “venne-listen» din. Det er bare et klikk på “del” knappen, og så er det gjort! KONY 2012 er et prakteksempel på hvor stor påvirkningskraft og makt som ligger hos de sosiale mediene. Man har muligheten til å endre samfunnssynet til millioner av mennesker fra alle verdenshjørner, og det kan ofte være lett å ta alt for å være god fisk. Jeg syns det er viktig å være kritisk til det du eksponerer deg for gjennom sosiale medier, og ha i bakhodet at selv om det kan virke som at “alle” mener sånn, og sånn , er det dermed ikke sagt at du også uten videre må hive deg med. Det er viktig å sette seg inn i flere sider av en sak. KONY videoen har vært utsatt for mye kritikk, og har blandt annet blitt beskyldt for å forenkle en svært innviklet og komplisert konflikt. Kanskje er det noe i denne kritikken som stemmer, kanskje ikke. Det er utenfor mitt felt å diskutere nå, men jeg skal definitivt fokusere på å ha et mer kritisk utgangspunkt til alt de sosiale mediene mater meg med. Så kan jeg selv gjøre meg opp en mening, etter å ha sett en sak fra flere sider. 

DET KAN VÆRE NYTTIG Å BENYTTE SEG AV SOSIALE MEDIER!

I dag er bruken av sosiale medier blitt svært populært og avgjørende for både privatpersoner og bedrifter, organisasjoner o.l. Selv kan jeg knapt forestille meg en hverdag uten. Det er kanskje flaut å innrømme, men jeg tør å påsta at jeg ikke er alene! Daglig er jeg innom facebook for å holde meg oppdatert på hva «facebook-vennene» mine bedriver, og ellers tar jeg meg ofte god tid til å snoke rundt på folks profiler. Sosiale medier blir nok for mange voksne mennesker sett på som en typisk «ungdomsgreie», men realiteten er at mange bedriftledelser i dag har fått opp øynene for nytteverdien av å benytter seg av de sosiale mediene. I Norge i dag finnes det over 2 millioner facebook profiler, og dermed er dette en unik sjanse for bedrifter til å reklamere og opplyse store folkemengder om sine tjenester, produkter osv.

Energidrikken RedBull er blant dem som fokuserer store deler av markedsføringen sin på brukere av sosiale medier. På facebook har de en egen side hvor de legger ut informasjon om produkter, sponsoravtaler, eventer, biler osv. I tillegg har de noe som kalles RedBull tv hvor de frister med snutter som inneholder action og ekstremsport på høyt nvå. Redbull tv kan også lastes ned som en app på din smarttelefon.

Brukerne av facebook oppfordres til å «like» siden, legge igjen kommentarer og laste opp egne redbull- bilder. Ved å benytte seg av facebook som en markedsføringstrategi er det vesentlig for beriften å spørre seg selv:

1)Hvem er målgruppen for mitt produkt?

2)I hvilke sosiale medier eller nettverk vil jeg finne denne målgruppen?

3) Hva slags temaer opptar dem ?

RedBull er et produkt som er veldig populært spesielt blant den yngre garde, og de gjør dermed klokt i å bruke facebook som formidlingskanal. Selv om det per i dag også er mange voksne mennesker som er medlem av facebook, er det nok ikke feil å påsta at ungdommen fortsatt ligger noen skritt foran. RedBull åpner opp for tilbakemeldinger fra publikum/brukerne, og fokuserer på temaer som omgår sport, action og musikk. Alle er ting som opptar unge, aktive mennesker, som kan trenge en oppkvikkende energidrikk før de hiver seg ut i en aktiv hverdag. RedBull har i dag 27 425 981 tilhengere på facebook, så noe må de jo absolutt gjøre riktig!

Barack Obamas valgkamp i 2008, er kanskje et av de beste eksemplene på å utnytte mulighetene i sosiale medier maksimalt. Obamas kampanjeapparat lyktes i å spre hans budskap ved å være tilstede i mange forskjellige kanaler. De forstod mekanismen i sosiale medier og hvordan de skulle kommunisere for å skaffe oppslutning og engasjement blandt velgerne. Spesielt de unge og førstegangstemmende velgerne.

President Barack Obama var, og er i dag synlig på blant annet Facebook, YouTube, MySpace og Twitter. Under valgkampen i 2008 ble det daglig lagt ut blandt annet videoer fra kampanjereiser, og «behind the scenes» bilder. På denne måten fikk brukerne av de sosiale mediene føle at de lærte presidentkandidaten å kjenne. Han føltes åpen og ekte, og på et vis mer menneskelig. Han benyttet seg også av sosiale medier til å la tilhengerne organisere sine egne Obama- kampanjer, og få sitt budskap spredt ut til massene. Obama var i 2008 den første presidentkandidaten i USA som ikke har mottat en dollar i offentlig støtte til valgkampen. I dag er det 236 dager til det igjen skal velges en ny president i USA. Spørsmålet er om Obamas taktikk for fire år siden, ved å benytte seg av de sosiale mediene, vil ha det samme utfallet når valgdagen igjen er her. Det blir spennende å følge med.

Nytteverdien ved å bruke sosiale medier for bedrifter og enkeltpersoner kan være veldig kraftfull og utslagsgivende. Man når ut til et bredere publikum, samtidig som man skaper dialog med brukerne. Dermed blir det lettere å tilrettelegge en tjeneste,et produkt o.l etter brukernes ønsker og behov.

Har du gjort deg opp noen tanker rundt dette? Kan bruken av sosiale medier i ulike sammenhenger ha en viss nytteverdi, eller er det kun unyttig bruk av tid og ressurser? 

Bilder hentet fra google.no

 

GAMIFICATION

Gamification er et fenomen eller tiltak som for mange fortsatt er ukjent, men som det spås at vil være allmennkjent innen utgangen av 2012. Dette er en ganske ambisiøs påstand, men jeg skal nå gjøre mitt for å medvirke til at kunnskap og viten rundt dette fenomenet blir spredt.

Gamifiction går ut på at man tar de beste elementene fra spillverdenen og putter dem inn i våre daglige gjøremål, for å gjøre hverdagen mer spennende. Det handler i hovedsak om å oppnå engasjement ved å gjøre ting morsomt og gøy! Og hvem vil vel si nei til en morsommere hverdag?

Thomas Skavhellen skriver i et av sine blogginlegg  om et forsøk som ble gjennomført i Stockholm i 2009, for å få folk til å velge trappene i steden for rulletrappen på undergrunnsbanen. Hvorfor skal man gidde å pese seg oppover trappene, når man enkelt og greit kan bli fraktet opp til gateplanet ved å stå stille i en rulletrapp? Jo! Hva med å innstallere et piano i trappen, hvor hvert trappetrinn blir en tangent med en egen tone?

Man kunne, ved hjelp av videokamera både før og etter, se en stor og tydelig forandring i mønsteret til de reisende. Hele 66% flere valgte trappene i steden for rulletrappen etter at pianoet var innstallert. Dette er et godt eksempel på at man kan endre mønsteret til mennesker om man gjør det mer gøy. I dette tilfellet motiverte og engasjerte de spillende trappene til mer kroppslig aktivitet og mosjon, selv om det nok, som Skavhellen skriver, kunne bli litt vell slitsomt for pendlere som går av og på den sammen T-banestasjonen hver dag.

Selv om du ikke selv tenker så mye over det, er sjansene store for at du allerede er deltaker av ting som er preget av gamification. Har du for eksempel en Iphone, hvor du har lastet ned ulike applikasjoner? Nå kan du bland annet laste den «apper» på din iphone hvor du kan få din egen personlige trener som kan være med deg på hver eneste treningsøkt for å motivere og pushe deg til å bli bedre og sterkere.

Jeg mener og tror at bruk av gamification i ulike kommunikasjonsfaglige utfordringer kan være særdeles nyttig og utslagsgivende. Ulike kommunikasjonsaktører kan dra nytte av å engasjere publikum ved å gjøre det mer gøy. Man kan holde kampanjer eller tilsetninger hvor hovedfokuset er på at deltakerne skal ha det morsomt, samtidig som de jobber for å nå et mål eller en belønning. Ved at man tilfører underholdning kan man være med på å gi deltakerne en større mestringsfølelse, ved at man kombinderer konkurranse med motivasjon når man som deltaker opplever en form for belønning ved målstreken. Thomas Skavhellen kommer også i sin blogg med forslag til hvordan man ved hjelp av gamification kan motivere elever til å studere og ta en høyere utdanning. Hva om alle innleveringer, lekser og oppgaver var verdt poeng? Man kan ta i bruk en level eller nivå modell hvor man må samle et gitt antall poeng for å nå et bestemt nivå, hvor hver level har en belønning. En slik belønning kan for eksempel være at man får lov til å bruke kalkultor på eksamen. Jeg tror at hvis dette systemet ble en realitet, ville det motivere studenter til å levere inn flere oppgaver og gjøre ulike handlinger som fører til at man får nok poeng, og oppnår godene.

Egentlig er ideen bak gamification en veldig enkel tankegang, og det er jo faktisk som oftest slik at det er det enkle som fungerer. Vi mennesker er bydt opp slik at vi yter mer når det er morsomt og underholdende, i tillegg til at det det venter en gullerot ved målstreken.

Tommel opp for en morsommere hverdag? Ja, takk!